HEI PAPPA!

Vi savner deg!

Er ikke det rart, at bare en natt vekke fra deg kan føles som så lenge. Kyss fra jentene dine

MIN MAMMA OG JEG

Siden Geir skulle holde fellesforelesning på ariktektstudie på NTNU idag, trengte han litt ro og fred til å forberede den.
Derfor tok jenta og jeg oss en tur til Fantastiske Fosen og mine Fantastiske Foreldre.

Nå som jeg er blitt mor selv har jeg tenkt mye på den kontakten jeg har med mamma.
Mamma er min aller beste venn. Det har ikke alltid vært slik, vi har hatt våre krangler også, til tider ganske heftige ( jeg innser nå at jeg tok feil...men jeg var jo 15 år gammel)
Men i den siste tiden har mamma vært min kjæreste, aller mest fortrolige venn.
Alle hemmeligheter, får hun først høre om. Hun er helt oppdattert i alt som har med mitt og mine venners liv å gjøre og gir alltid gode råd. Hun støtter meg i det jeg gjør og prøver å hjelpe til når livet blir litt for vanskelig. Hun hører på og trøster når det trenges. Og hun synes jeg er fantastisk, og det er jeg ikke, ikke alltid.

Så begynte jeg å tenke: hva slags kontakt kommer Una og jeg til å få? Kommer hun til å elske meg og stole på meg like mye som jeg stoler på mamma? Eller kommer hun til å synes jeg blander meg inn, har gammeldagse meninger og dårlig smak?
Hvordan kommer jeg til å være? Hva slags mamma blir jeg for Una?

Jeg gleder meg i alle fall veldig til å bli bedre kjent med
personen Una.


foto: kosestund med mamma, 1984

OG AGRAFFERE KOMMER TIL Å HOPPE I FJORDEN I MORGEN OGSÅ

foto: privat, Agraff AS

UNA BRENDELAND SAHBEGOVIC?

Nå må Una snart få et etternavn.. Vi heller mot denne kombinsjonen. Men den gjør at hun blir nødt til å for alltid stave etternavnet sitt?

foto: Una og Ole brumm vennene hennes 1

UNA SAHBEGOVIC BRENDELAND?

Eller denne?... Ikke lett det her. Jeg har jo bestemmelsesvegring, men babyen må jo få et navn.


foto:Una og Ole Brumm vennene hennes 2

TI KNIVER I HJERTET- OG HJERTET MITT VOKSTE

Una er vanligvis en skikkelig solstråle. Det er sjeldent hun gir lyd fra seg, annet enn latter-skrik og artig, men uforståelig babyspråk. Vi har skjønt at vi har vært heldige og banker i bordet ved enhver anledning.
Så når hun plutselig en kveld begynte å skrike trøsteløs, ble vi vettskremte. Lyden av hennes gråt, skar seg i hjertet mitt, og smerten jeg kjente da var ulik all smerte jeg tidligere har kjent(inkludert Fødsel!)
Det at hun er så bitte liten, så skjør og at hun har verdens største og nydeligste øyne som fyltes med tårer, gjorde det hele helt uutholdelig.
Jeg hadde så lyst at hun skulle fortelle meg hvor det gjorde vondt, for mine tanker løp raskt av gårde til både den ene og den andre katastrofescenario. Geir var kritthvit i ansiktet, han også, og det gjorde meg enda mer redd.
Verden min raste sammen. Hele mitt liv passerte i revy foran øynene mine, og jeg så meg selv for alltid trist og ødelagt og alene.
Una ble helt fin og rolig etter en liten stund. Den kvelden kjentes de minuttene som en evighet.
I realiteten var det ikke noe å bekymre seg over.
Men jeg ble ikke den samme etter den kvelden.
Jeg tror det var først da jeg skjønte hvor bunneløs og stor den kjærligheten er. At den er helt spesiell. At jeg har fått noen som jeg alltid kommer til å elske over alt på jorda og sette foran alle og alt annet. At jeg lett kunne gått i døden for henne og ikke overlevd dersom noe skjer henne.
For noen dager siden fikk vi beskjed at en god kollega har mistet sin lille gutt i kreft. Jeg kjenner til det å kjempe mot kreft, de siste årene har pappa ført en kreftkamp, og jeg har følt at hele livet mitt avhenger om denne kampen lykkes eller ei.
Mine tanker går til min kollega Erik og hans familie. Jeg håper de takler det og jeg håper de overlever. De har en gutt til som de må være sterke for.
Og nå vet jeg at jeg kommer til å gjøre alt som står i min makt for å være her for Una, for å vokte, mate, lære, passe, synge, busse, elske. For alltid.
Nå var dette veldig dramatisk, men slikt kjennes det. Verken mer eller mindre. Helt merkelig, og mektig. Den kjærligheten, altså. Og jeg er fortsatt skremt.

foto:privat. Una, 3 dager gammel.

MAGENTA

Geir og jeg krangler alltid om denne fargen.
Jeg sier knall rosa og han sier lilla.
Vi er egentlig veldig enige om at det egentlig heter magenta, men sier det alikevel aldri.

Uansett, fargen var en hit sommeren 07 og holdt seg godt i 2008.

Lurer på om den blir like populær i 2009,mon tro?


foto:fra vårt bryllup i Kroatia.
Julie og Tuva i forgunn, Ingjerd i bakgrunn.

DREAMING OF JENNY

Jeg må fortelle litt om Jenny.
Jenny er en utrolig morsom, søt og flink Kristiansund-jente som jeg studerte arkitektur med i Trondheim.
Hun er bitte liten når det kommer til størrelsen, men veeeeeldig stor når det kommer til vesen. Hun lyser opp et rom når hun kommer inn. Og hun er, til å være så liten, ufattelig stor i kjeften. På en god måte.
Jenny er ikke redd å si hva hun mener. Til tider veldig høyt.
Ikke sjeldent viser hun diva-takter.
Hun har ufattelig god smak når det kommer til fashion. Jeg misunner henne mange av hennes fantastiske plagg.
Jennys siste kreative syselsetting, (foruten å være arkitekt) er å lage helt nydelige smykker.
Så nå poster jeg et bilde av den vakre dama med smykkene.

JEG SKAL BARE LIME PÅ NOEN TRÆR, SÅ KOMMER JEG HJEM

Svarte Geir, når jeg spurte om vi kommer til å se han snart..




foto: Aberdeen, Skotland 2005

SØNDAGEN I EN IKKE-KRONOLOGISK REKKEFØLGE

far på vei hjem i TT buss

Kari skal fotograferes i bunad,og jeg oppdaget at min "kjole" er egentlig en tunika

fine Kari

en liten gutt foran en stor TV

WOW!

Una i vogn og dyp søvn

Una fascinert av Marens sveis på kafe Filter

PRODUKTIV SØNDAG

PLANENE FOR SØNDAG:

Spise god frokost

Vaske leiligheten

Rydde i skapet

Lese avisen

Møte nydelige Maren og drikke en søt chilli på nyåpnede Stolt

Trille litt med Una

Dra til Blomstebyen på besøk til Einbu Attramadal

Spise frukt. Husk: 5 om dagen!

Farge håret

mens jeg oljer benkeplaten på badet

Være mindre gretten

HAHAHAHAHA.HAHA.HAHA.HAHAHAHA.HAHAH.

HAHAHAHAHAHAHAHAHA.HAHA.

MATCHING STRIPES ON A SATURDAY

Det har vært en god lørdag.

Besøk hos skomakker (igjen), biblioteket og shopping med Kari.
Vi skulle egentlig shoppe barne-klær, men det var mye artigere å shoppe voksen-klær. Retro, Inzani og Bello. Masse fint, men masse dyrt. Må passe på lommeboken, nå som jeg er blitt mor.

Hjertelig, uplanlagt gjensyn med Marit L. Vi gikk hjem sammen.

Den store nedturen var å oppdage at jeg ikke kjenner kroppen min igjen etter fødselen og graviditeten. Vi må nok bli kjent med hverandre på nytt, kroppen min og jeg.

Lars og Siri med lillegutten i magen var på besøk og spiste hjemmelagd pizza.
Vi badet Una sammen.

Jeg gleder meg til morgendagen.

foto:privat

GRATTIS KATE!

Hun er muligens tett i pappen, men hun ser jo fantastisk ut. 19.januar fylte hun 35 år, og her kan du se alle 27 cover hun har gjort for Vouge UK.



Issue: June 1998
Editor: Alexandra Shulman
Cover: Nick Knight

INNGÅR CEVITA APPELSINJUS I REGNESTYKKET "5 OM DAGEN"

Lurer jeg på...

BEAUTY AND THE JOKER

foto: The Dark Knight

I går kom Oscar nominasjonene. Ikke overraskende ble Heath Ledger nominert for sin rolle som The Joker, ett år etter sin død. Jeg husker å ha likt The Dark Knight og at jeg syntes at gale Jokeren virkelig var skremmende.
Skremmende var også likheten mellom Jokeren og meg hele forrige uke. Jeg hadde vært syk og fikk sår i munnvikene. Ikke pent. Heldigvis ble verken Una eller Geir syke.
Nå som jeg er blitt bedre, gleder jeg meg å se de andre filmene som kjemper om gull mannen. Alledere i neste uke viser Babykino Revolutionary Road.

Men fra døde skuespillere og gale psykopater, ødelagte munnviker og frykt for et stressende og skrikete kinobesøk til noe langt mer nydelig. Heath Ledgers ex-, vakre Michelle Williams. Jeg elsket denne fotoserien i aprils utgave av Vouge UK.
Hun ser ut som en engel.


foto:Vouge UK

MORGENBAD

Jeg savner å måtte forklare hvorfor jeg heller ikke denne fredagen kommer til å bade.



foto: privat, Agraff AS

ROSA PÅ 6 UKERSKONTROLL

foto:privat


Det er torsdag i dag, men i mitt hode burde det egentlig være mandag.
Mandagen skulle være Den store TV kvelden, hadde jeg tenkt.
Vel, jeg fikk med meg slutten av en Inspector Lynley episode. Klokken 12 og et kvarter før Lynley og Harvers løste hele saken, så jeg en ung James McAvoy bli drept.

Jeg ligger litt etter, kan man trygt si.
Ikke planlegg, kan man også si.
Planlegg, men ikke bli skuffet dersom det planen går i vasken,
tror jeg vi sier.

På tirsdag hadde vi en lang bytur, og gikk glipp av presidentinnsettelsen (som jeg hadde gledet meg til og planlagt å få med meg)
Una var for første gang med på Credo. Jeg syntes det var litt stas.
Der ble hun tatt for å være en gutt. Det må ha vært den grønne sparkedrakten som gjorde det.
Min forfengelighet ble alikevel såret, så i går var det PÅ med alle rosa klærene hun eier. Fra topp til tå!
Rosa var faktisk et av navnene vi diskuterte før hun ble født, etter Rosa Luxemburg, selvfølgelig. Hadde hun blitt en Rosa, hadde vi ikke kunne kledd henne opp i rosa klær, nei..

6 ukerskontrollen var fryktelig spennende, med måling, veiing og testing. I begynnelsen litt skummelt, men fort veldig koselig.
Litt som å gå opp i eksamen. Vi besto med glans.

Jenta er blitt 4.680 kg og 55 cm lang. Hun var 3.230 kg og 49 cm ved fødsel- så utviklingen er utrolig.
Jeg blir så glad, og redd og rørt på samme tid når jeg tenker på min lille Rose.

JOHNNY BOY

Heia Norge!

foto: www.sg-flensburg-handewitt.de

ARKITEKTOPPROP MOT MASSEØDELEGGELSENE PÅ GAZASTRIPEN

"Det er med sinne og fortvilelse vi nå er vitner til Israels massive angrep på Gazas sivilbefolkningen og byer."
Se hele oppropet på Agraff sin hjemmeside.



foto: Jan Christian Sørlie, SPOT FOTO

NANNY

Nå har dedo kommet for å passe på jenten. Jeg skal til legen.
Una er i trygge hender.


foto:privat

OLA, SI OBA-MAA

Nå har lille Ola på 1 år og 3 måneder lært seg å si OBAMA. Han har visst sagt det i hele dag.
Una, Geir og jeg stresset rundt i byen i hele dag, så vi gikk glipp av Obamania. Men jeg gleder meg til Una lærer seg å si hans navn.
YES WE CAN.




Foto: 04.november under valgvake festen på sovesofa i stua. For å feire, spiste vi minst 0.5 kg smågodt.

MANDAGENS MAROKKO

foto:privat

Min nydelige ektemann laget en fantastisk middag i kveld. 

Ingrediensene var svisker,  honning, mandler og kylling servert med couscous med fersk tomat, agurk og persille. 

Han kalte middagen for Mandagens Marokko.

BEFORE...AND AFTER

Natten da våre liv ble forandret.

Ila, Trondheim, 03.12.2008, kl.18.00

Like før.

Kvinne og Barn-senter, St.Olavs, 04.12.2008, kl.03.00

Like etter.

Una, født 04.12.2008, kl.11.00

NØSTEBARN

Jeg vasket Unas ullplagg i vår store vask idag. 

Følte meg skikkelig flink og moderlig. 

Det var på en måte en hyggelig ting å gjøre. 

Jeg misunner Una alle de fine ull plaggene hun har.

Gleder meg veldig å se henne i den nye drakten fra Nøstebarn hun fikk fra farfar og tante. 

Den er så fin, mørkebrun med turkise kanter...jeg vil ha en lik!

Una er nydelig i ull.. spesielt i ullsettet som tøffe Marte har strikket til henne. 

Fantastisk grønn farge. Marte strikket det i pausene fra kitingen i Sør-Amerika.

Men fortsetter Una å vokse like fort, blir det snart for lite...

foto:privat

MOTHER KARI

foto:privat

Snille Moder Kari av Flekkefjord kom for å hjelpe de trengende og hjelpesløse, (les: Geir og meg)

Hun lot sine gutter være hjemme, og gikk en lang tur med Una. 

Vi fikk pustet ut. Takk Kari! 

Du er fantastisk. 

Du fortjener Nobels Fredspris. 

P.S. Bildet er tatt i Praha i 2003 foran arkitekt Joze Plecniks kirke, 

Church of the Sacred Heart. 

   

 

KAKAO OG KJÆRLIGHET

Min fantastiske mann

...Som lager verdens beste kakao. 

Som er den eneste pappaen Una kunne ha fått. 

Som er snill og kjærlig. 

Som jeg er veldig stolt av. 

Som jeg elsker...         

P.S. Vi har ikke pyntet oss for å feire den nye bloggen min. 

Bildet er fra Sloane Square Hotel i London, like før min kjære skal på middag med HKH Mette Marit i forbindelse med 100% Norway2008 utstillingen i september. Jeg er veldig gravid, Geir er veldig nervøs.

For mer info om utstillingen se 

http://www.norway.org.uk/100percent/08.htm 

og http://www.bkark.no/projects/100-norway/          

SPENNENDE TIDER

foto: privat

Dette er jo veldig spennende.

Jeg tekstet Guro i dag med trussel om å starte en blog, og nå er jeg i gang!

Geir laget varm kakao for å feire første innlegget.

Det er jo spennende tid vi lever i... innsettelsen av Obama på tirsdag og Una som hver dag gjør noe helt fantastisk og unikt.

Jeg skåler med den gode kakaoen for begge to!

Og skål for Guro!

foto:MarenTodal