foto:privat
Det er torsdag i dag, men i mitt hode burde det egentlig være mandag.
Mandagen skulle være Den store TV kvelden, hadde jeg tenkt.
Vel, jeg fikk med meg slutten av en Inspector Lynley episode. Klokken 12 og et kvarter før Lynley og Harvers løste hele saken, så jeg en ung James McAvoy bli drept.
Jeg ligger litt etter, kan man trygt si.
Ikke planlegg, kan man også si.
Planlegg, men ikke bli skuffet dersom det planen går i vasken,
tror jeg vi sier.
På tirsdag hadde vi en lang bytur, og gikk glipp av presidentinnsettelsen (som jeg hadde gledet meg til og planlagt å få med meg)
Una var for første gang med på Credo. Jeg syntes det var litt stas.
Der ble hun tatt for å være en gutt. Det må ha vært den grønne sparkedrakten som gjorde det.
Min forfengelighet ble alikevel såret, så i går var det PÅ med alle rosa klærene hun eier. Fra topp til tå!
Rosa var faktisk et av navnene vi diskuterte før hun ble født, etter Rosa Luxemburg, selvfølgelig. Hadde hun blitt en Rosa, hadde vi ikke kunne kledd henne opp i rosa klær, nei..
6 ukerskontrollen var fryktelig spennende, med måling, veiing og testing. I begynnelsen litt skummelt, men fort veldig koselig.
Litt som å gå opp i eksamen. Vi besto med glans.
Jenta er blitt 4.680 kg og 55 cm lang. Hun var 3.230 kg og 49 cm ved fødsel- så utviklingen er utrolig.
Jeg blir så glad, og redd og rørt på samme tid når jeg tenker på min lille Rose.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar