TATA 5

Lykke på 40kvm. Det går helt fint an det. Ikke noe problem.

TATA 4

Min mamma og min pappa. En gang på 70-tallet.

Mamma og pappa møttes en gang på 70-tallet. Pappa var på vei til sommerferien og sin daværende kjæreste i Split, og møtte mamma da han tok hvilepause et sted på Kroatia kysten der mamma feirerte med sin mor. De kjente hverandre gjennom fellesbekjente men pappa hadde visst aldri vurdert mamma som en aktuell kjærestekandidat. Hun var jo bare et barn, hun var 15. Men denne sommerkvelden danset de, og de ble forelsket. Pappa droppet stakkar kjæresten som ventet i Split og når de kom tilbake til Sarajevo ble de et par. Siden da har de holdt sammen. I 1978 etter 7 års dating ble det giftemål. Også kom jeg og lillebror til verden.

Mamma og pappa er stor inspirasjon for meg. De støtter hverandre like mye, de er like nysgjerrige på hverandre og like forelsket den dag idag. Jeg håper Geir og jeg har det slikt etter 30 års ekteskap.

HVA SYNES SVIGERMOR OM ROSAHETTE?

Hei datter! Se, her, ja, det er meg, mammaen din!
Una på St. Olavs, 3 dager gammel,
den gang hun ikke hadde noe navn og veide 3 kg.

Sist min koselige svigermor Ingunn var på besøk var Una 4 dager gammel. Ganske fersk altså. Hun klarte ikke å fokusere med øynene, klarte ikke å holde hodet, klarte ikke å reise seg på magen. Det var generelt lite hun klarte. Hun hadde en type gråt og ingen variasjon i lydene hun lagde.Hun hadde en åttesekunders hukommelse.
Nå derimot er veslejenta blitt storpia. Hun snakker i vei, manipulerer oss med sin gråt, griper og snur seg, og er så ufattelig nysgjerrig og sosial at det er ikke til å holde ut. Også har hun vokst 10 cm og nesten fordoblet vekten sin! Det kaller jeg utvikling. Blir veldig artig å høre hva Ingunn synes.

Lille luring. Una fører en lang monolog om Lanzarote.

TATA 3

Pappa har alltid vært damenes mann.
Rart for meg å se gjennom bilder fra hans liv og hans ungdom.. Den gangen han ikke var min pappa og mammas kjæreste.. Merkelig. Og fint samtidig. Kan hende Una kommer til å grave i mine gamle fotografier og spørre meg om min første kjærlighet..

Avsluttningsball på gymnasiet, Sarajevo1967.

Pappa som pikenesJens. Litt Woody Allenish.

Bra stil. Se jenten til venstre med freakyeye.

BLAKE

Du vet du er blitt gammel når du begynner å synes at den kjekkeste i Dynastiet er Blake.
( Sist du så på serien var Blake på alderen med dine besteforeldre. Ikke aktuell i det hele tatt, altså) Det er faktisk veldig artig å se serien på nytt på NRK1.
Noen vil kanskje si jeg har for mye fritid...?


foto: Krystle og Blake Carrington.
Se det blikket. Han er kjekk. Hehe.

TATA 2

Kroatia 1958. Familien Sahbegovic på sommerferie.Jeg elsker

fargene, bestemors badedrakt, jeg kan nesten høre vinden i

furutrærene og får lyst å hoppe i havet. En fin sommerdag.

SIRI HAR FÅTT SOLEN SIN

Siri stråler om kapp med solen i Kroatia, 2007


I dag kl.09.49 har Siri og Amund blitt foreldre til
den etterlengtede babyen sin. Lillegutten viste seg å være
stor: 4414g tung og 51cm lang.
Vi gleder oss å møte han.

Una er helt i hundre over nyheten! Vi også.

G-R-A-T-U-L-E-R-E-R vennen min!

EN MESTER ER GÅTT BORT

foto

Norges største arkitekt Sverre Fehn har dødd i dag.


Foto av utstillingspaviljongen for de nordiske landene
i Biennaleparken i Venezia. Dette prosjektet gleder
jeg meg veldig til å se en gang i fremtiden.

TATA 1

Som sagt feirer pappa år på mandag. Hver dag i en uke fremover tenkte jeg å poste et bilde fra hans liv. Det blir mange bilder i løpet av et 60 år. Vanskelig å velge 7 bilder som skal representere et helt menneske. I alle fall et menneske som pappa. Mange viktige øyeblikk, noen vi aller helst vil glemme og veldig mange å huske.



Min farmor. Baba Dika. Et utrolig varmt og godt
menneske. En person som har formet pappa til
den han er idag. Og som vi alle elsket så høyt.

LA GERIA- LANZAROTE

La Geria var Geirs og mitt favorittlandskap på Lanzarote.

Vingårdene i disse svarte vulkanske fjellsidene, med halvsirklete levegger i lavastein, er virkelig et vakkert syn. Unas Brio Happy vogn passet perfekt inn i det monokrome landskapet. Og vinene smakte veldig godt.

KULT!

Jeg ble glad når Sigrid B. -aka Siggelicious- postet et av mine bilder på D2 bloggen sin. Hennes blogg er en av få blogger jeg liker å følge med på. Kul dame. Hennes post gjorde i alle fall at veldig mange var innom bloggen i helgen. Morsomt.

HEI ARNE!

Partykjolen jeg arvet av grandtanten min.

YUMMY MUMMY I HAUTE COUTURE

Håret mitt ser ikke ut for tiden, og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre med det. Jeg vendte meg til Det store Internettet for inspirasjon og hjelp, og søkte etter Anja Rubik ( husket den finfine korte sveisen hennes og ville se den igjen)
Også fant jeg denne fantastiske billedserien som Miles Aldrige hadde gjort for italienske Vogue.
Ganske stilfull Mummy, må jeg si.
Måtte le litt, her jeg går med flekkete ammeklær og uflidd hår.
Men jeg fikk veldig lyst på å stæsje meg opp og ta en drink. Blir bra med middag hos Kari og Aslak i kveld.

Og jeg synes at Una er mye søtere enn babyen i serien.

Vogue Italia ”The Vagaries of Fashion”

model: Anja Rubik

photographer: Miles Aldrige

Fantastiske Nick Knight har fotografert Anja for nyeste nummer av britiske Vogue. Super kult. Black and White. Løp og kjøp.

NÅ ER SIRI RASTLØS

På Lanzarote fikk jeg sms fra Siri Sol om at pedikyren er tatt og at hun nå offisielt er klar for å føde.
En uke senere og 5 dager på overtid, begynner Siri, med god grunn, å bli temmelig utålmodig.
Så nå synes jeg at lillegutt ( som jeg liker å kalle lilleJens) kan være litt snill og komme ut.
Jeg krysser fingrene for deg, vennen min!

I natt skjer det. Håper jeg. Siri og Amo bli foreldre.

NYTTÅRSBALLET OG DEN SKJØNNLITERÆRE VERDEN

Etter at jeg begynte å jobbe på Agraff har jeg vært med på noen av mitt livs mest uforglemmelige fester. Ofte har det vært fester der man skulle kle seg ut. Og når man kler seg ut, bruker man vanligvis lang tid på ordne seg, og da blir man vanligvis så brisen at festen blir ekstra artig. Jeg har vært med på Kina-Nyttårsball, Celebrityfest, Bollywoodfest, Planleggingsdag i Dora med legefrakker og slips, Fårikålfest..
Agraffere er veldig glade i å lage fest, og i å synes.


Ingvild som Amy og jeg som Audrey.
Birgits sin 30-årsdag og Celebrity fest.

Forrige fredag var det duket for Agraff sitt årlige Nyttårsball.
Vi kunne ikke være med siden vi solte oss i Syden, men resten stilte opp.
Det gode med at nyttårsball arrangeres i februar er at man har fått tid å glemme julebordene, fylleangsten og "aldri igjen"løfter. I fjor hadde vi Kina fest, der vi, i tillegg til det nye året, feiret innleveringen av en arkitektkonkurranse i Kina.

Men for årets ball var reglene for antrekk slike:
Det er KUN SKIKKELSER FRA DEN SKJØNNLITTERÆRE VERDEN som blir tillatt. Og tegneserier når ikke opp her. Derimot godtas karakterer fra eksempelvis Bibelen, da den har skjønnlitterære kvaliteter. Historiske skikkelser som Hitler, Mao, Ludvig XIV osv., aksepteres ikke. Man må altså bruke litt skjønn i valg av karakter, spesielt fordi reglene er uklare og uten streng logisk konsekvens. Dette er en del av kosen. Når dere så har valgt skikkelse, anbefaler vi at dere går inn i rollen med liv og lyst og iver og overskudd. Noen sitater som er betegnende for din nyervervede personlighet bør drysses rundt i løpet av aftenen. I det minste ser vi gjerne at det drysses én gang.

Høres jo ufattelig morsomt ut, og kjenner jeg mine kolleger rett, så har de tatt reglene seriøst og fulgt dem. Jeg har fått høre litt om festen, og det går rykter om både en fantastisk Raoul Duke og en drueklase.
Oppgaven er jo ikke helt lett, jeg lurer på hvem jeg ville vært dersom jeg skulle gått på den selv. Jeg holder en knapp på Den lille prinsen (med Geir som Sauen hans. Eller eventuelt Rosen)

Hvilken skikkelse fra den skjønnlitterære verden ville du vært? (Guro, dette bør være lett for deg)

Prinsessen Villikke har ennå ikke sendt meg noen bilder, slik at jeg bare kan poste bilder fra forrige årets Kinafesten. Jeg gleder meg dog å se de nye.


Tao med innleverte masterplanen vår.

Gro, Birgit og jeg. Kinablomstene.

Marit og Maren.

Siri, Marit, Per Arne og Marianne før den tradisjonelle

"kinesiske" LongIslandTea-seremonien.

A TRIP DOWN MEMORY LANE

Min pappa, en gang på 70-tallet

I kveld og i morgen er Una og jeg på Rissa og besøker mine foreldre. Det er jo alltid veldig koselig, men denne gangen har jeg en jobb jeg skal gjøre.
Min far fyller nemlig seksti år den 02. mars.
Alle som kjenner meg vet hvor høyt jeg elsker han, og dere vet også at vi ikke har hatt det lett de siste årene på grunn av sykdommen han har.
Derfor blir denne feiringen meget viktig, men samtidig litt vemodig. Han har sagt at han ikke ønsker noe stor fest, men kjenner jeg han rett ( og det gjør jeg) blir han nok glad for oppmerksomheten han får. Jeg må bare finne en riktig måte å gjøre det på.
Så nå har Una endelig sovnet, og jeg har funnet frem ekser med gamle bilder og brev vi skrev til hverandre i krigsårene 92-94.
Det blir en lang og følelsesladdet natt.

Et av mine absolutt favorittbilder
fra vårt bryllyp i Kroatia i 2007.
foto: Maren Todal

Pappa fører meg til seremonistedet,
Bol på Brac i 2007.
foto: Maren Todal

FANTASTISK SLUMDOG

foto: fra filmen


Igår var det tid for babykino igjen og denne gangen fikk vi se Slumdog Millionaire.
Filmen handlet om tre gatebarn i Mumbai, og deres skjebne, på godt og vondt. Om overlevelsesinstiktet og om hvordan det harde livet for så mange oftest er den beste læremesteren.
De store øynene hos tre yngste hovedrolleinnhavere var til tider for mye for en nybakt mor å bære, men filmen mestrer glimrende å aldri la oss bli for triste, selv om tårene blir fremprovosert både en, to og tre ganger. Men håpet og troen på at rettferdigheten og, ikke minst, kjærligeten seirer, holder oss klistret til kinostolen.
Man kjenner India på kroppen når man ser filmen; fargene, luktene, og når det hele avsluttes med en ekte Bollywood dans på perrongen, føler man seg en opplevelse rikere.

Filmen slipper heller ikke taket, episodene fra de barnas liv går på repeat i hodet mitt dagen lang. Når man vet at dette er virkelighet for millioner av barn i verden, skulle det bare mangle å ikke få sove en natt eller to.

For å oppveie det hele, må jeg prøve å tenke "glade" India tanker.. musikken, dansen, maten, teen, elefanter, Darjeeling Limited.. Og ikke minst den fantastiske sommerfesten vi hadde i fjor, da Bollywoood for ordentlig kom til Ilsvika.


Ekte indiske heltinner, Maren og Anja.



Turban er ikke bare lett.

Men dansen går bra for Siri.

Og Marit.

Og meg.

Alle foto:Maren Todal

TRUE COLOURS PÅ UNAS ØYNE

Unas gråe øyne. Men hun er søt, da.

Geir og jeg er to motsetninger.

I alle fall når det kommer til utseende.

Så når vi ble et par og bestemte oss at vi skulle dele våre liv sammen, og gjerne anskaffe oss en kidd også, var stor spenning knyttet til hvordan dette lille menneske kommer til å se ut. Selv i bryllupstalen, stilte min far det spørsmålet; kommer barnet til å ha rødt eller svart hår, brune eller blåe øyne, lys eller mørk hud.

Nå er jo Una vært her i snart 2, 5 måned og øyenfargen er fortsatt en gåte. Dyp, mørkeblågrågrønn med brunlig skjær... Og vi lurer så veldig hva det blir til.
Tør du å gjette?

Geir, en ekte Harding. Eller Skotte. På kontoret.

Meg, Balkanjenta. Med Julie på Oslotrikken.

DESEMBERBARN

Una ser etter lyset og solen. Som vi gleder oss til våren.

MARKED I TEGUISE

Vi tok vår rolle som Sydenturister meget seriøst.
Skal det være, så skal det være.
Allerede dagen etter ankomsten meldte vi oss på en arrangert tur til Teguise, tidligere hovedstad på Lanzarote.
Una hadde sin første busstur uten noen form for sikkerhet, verken bilbelte eller bilstol. Jeg lurer på om sol og varme gjør at folk generelt føler seg mindre engstelige..
Byen blir markedsført for sin søndagsmarked, noe vi fort fant veldig uinteressant og vi trillet raskt vekk fra selve markedet og inn i små bygater. Vi ble imponert over hvor konsekvent byggeskikken og fargebruken var; hvitt, svart og grønt, og bare to-etasjes bygninger. Lett å jobbe på byggesakskontoret der.

Og allerede denne dagen fant jeg antrekket som kom til å prege hele turen: Det nye svart-hvit skjørtet matchet de hvite veggene og lava steinen utmerket.


Ingen barnebilstol til meg??!


Pappa passer på.


Eneste vi fant interessant på markedet var den gode
appelsinjusen (åh, de er så gode, de appelsinene!)
fra markedets beste salgsstand.


Jeg ønsker meg grønne øredobber.



Skjørtet og veggen.



På veien. Lett å trille.