foto: fra filmen
Igår var det tid for babykino igjen og denne gangen fikk vi se Slumdog Millionaire.
Filmen handlet om tre gatebarn i Mumbai, og deres skjebne, på godt og vondt. Om overlevelsesinstiktet og om hvordan det harde livet for så mange oftest er den beste læremesteren.
De store øynene hos tre yngste hovedrolleinnhavere var til tider for mye for en nybakt mor å bære, men filmen mestrer glimrende å aldri la oss bli for triste, selv om tårene blir fremprovosert både en, to og tre ganger. Men håpet og troen på at rettferdigheten og, ikke minst, kjærligeten seirer, holder oss klistret til kinostolen.
Man kjenner India på kroppen når man ser filmen; fargene, luktene, og når det hele avsluttes med en ekte Bollywood dans på perrongen, føler man seg en opplevelse rikere.
Filmen slipper heller ikke taket, episodene fra de barnas liv går på repeat i hodet mitt dagen lang. Når man vet at dette er virkelighet for millioner av barn i verden, skulle det bare mangle å ikke få sove en natt eller to.
For å oppveie det hele, må jeg prøve å tenke "glade" India tanker.. musikken, dansen, maten, teen, elefanter, Darjeeling Limited.. Og ikke minst den fantastiske sommerfesten vi hadde i fjor, da Bollywoood for ordentlig kom til Ilsvika.
Ekte indiske heltinner, Maren og Anja.
Turban er ikke bare lett.
Men dansen går bra for Siri.
Og Marit.
Og meg.
Alle foto:Maren Todal
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar