foto:Una rocks!
Det er utvilsomt en omvending å få barn. Heldigvis så får man 9 måneders karantene fra fest og fyll, så man får ikke abstinenser av å sitte hjemme og ikke være med der det skjer. Man savner det heller ikke så mye, bare litt.
Så mens mine venner, som Maren har tredagersfest-uker, har Una og jeg helsestasjonskontroller, bekkentrening og barselstreff.
Vi har møtt utrolig mange hyggelige mennesker, Una og jeg, etter at hun kom til verden. Har fått oss en god del bekjentskaper som jeg tror kommer til å utvikle seg til vennskap. Jeg har bestemt meg å se dette som en mulighet å få meg nye venner, ikke det at det er noe galt med de nåværende. Det er bare det at det slettes ikke er sikkert at de får noe utbytte av å diskutere Unas ammesyklus og gulpemengder med meg. De ville sikkert giddet, men de ville nok ikke likt det.
Det morsomme med ukas barseltreff var stedene der vi skulle møtes.
På mandag hadde Stephanie ordnet barselstreff på Storås, byens beste rockested. Vi rakk ikke det treffet, men jeg skulle så gjerne ha sett 20 beibiser på Storås.
Tirsdag var vi på barselstreff på Ricks. Jeg har et vagt minne fra Ricks og det fra år 2000. Det var min bursdag og Nina hadde bestemt seg å spandere tequila på meg og at vi skulle danse på bordene.
Og nå er det altså Una som får meg ut på alle disse stedene. Komisk.
Ikke mye partyfakta her i hjemmet, nei. Ingen av partyklærene passer heller.
Men rød lebestift, den gir jeg ikke slipp på.
Våtservietter i vesken.
Bleier i vesken.
Rød lebestift på leppene.
Ricks, here we come!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar