foto: Stuart Dickson prøver å la være å le
Når min kjære kom hjem igår kveld etter en lang søndag på jobb, hadde han med seg en stor overraskelse. Han hadde med seg STUART.
Min gode venn Stuart. Vi møttes når jeg studerte arkitektur på KTH i Stockholm i 2002.
Jeg husker fortsatt vårt første møte, latteren, stemningen.
Han tok en Billy Elliot dans for meg (likheten var slående), og jeg var solgt.
Etter den kvelden har vi holdt sammen.
Og nå er Stuart på besøk! Han skal være gjesteforeleser på NTNU og fortelle om Greame Massie Architects arbeid på fredag. Den forelesning har jeg tenkt meg på.
Og Geir og han har altså holdt det hemmelig for meg at han kommer, bare for å overraske meg. Jeg er ikke så glad i overraskelser, men denne var god. Og jeg ble såååå glad.
Og kanskje litt engstlig over hvor flink Geir er å
" ikke fortelle sannheten"
Una ble sjarmert i senk av Uncle Stu, hun også.
foto: Fra en av gjenforeningsturene, i Stuarts
leilighet i Edinburg. Fra venstre Kari, meg,
Olav,Trina og Stuart som slår på lyset.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar