Det er helt utrolig at man kan fly i 5 timer og så være ute i solen ved blått Atlanterhav og palmer.
Jenten har endelig fått litt lys på seg, hun må ha trodd verden var et mørkt,mørkt sted å være. Ikke barebare solskinn å være født i desember i Norge.
Men på Lanzarote ble bjørnedrakten parkert i nederste skuff og solbriller ble anskaffet. Det var deilig å ikke måtte kle 5 ullplagg på henne hver gang vi skulle ut. Temperaturen var mildt sagt behagelig, så en eller to sydenturer anbefales på det sterkeste i vintermånedene.
Lanzarotes vulkanske natur er sterk og vakker, vill i sin tomhet, muligens det nærmeste månelandskap jeg kommer til å gå på. Lanzarotes turist natur er meget sterk, men ikke så vakker, full av ville engelskmennene som heller burde blitt sendt til månen.
Vi fikk litt vel mye CharterFeberfølelsen av og til, så vi leide en fin, hvit spansk bil og fikk kommet oss vekk fra den følelsen.
Det koseligeste var å være sammen, mamma, pappa, Geir, Una og jeg.
Og Una fikk virkelig opplevd mye. Hun lærte blant annet å puste i vinden.
Jeg poster heller litt bilder fra turen, for bilder sier vel mer enn 1000 tulleord fra en trøtt, ammende dame.
foto: Vår lille globetrotter
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar