Hei datter! Se, her, ja, det er meg, mammaen din!
Una på St. Olavs, 3 dager gammel,
den gang hun ikke hadde noe navn og veide 3 kg.
Sist min koselige svigermor Ingunn var på besøk var Una 4 dager gammel. Ganske fersk altså. Hun klarte ikke å fokusere med øynene, klarte ikke å holde hodet, klarte ikke å reise seg på magen. Det var generelt lite hun klarte. Hun hadde en type gråt og ingen variasjon i lydene hun lagde.Hun hadde en åttesekunders hukommelse.
Nå derimot er veslejenta blitt storpia. Hun snakker i vei, manipulerer oss med sin gråt, griper og snur seg, og er så ufattelig nysgjerrig og sosial at det er ikke til å holde ut. Også har hun vokst 10 cm og nesten fordoblet vekten sin! Det kaller jeg utvikling. Blir veldig artig å høre hva Ingunn synes.
Lille luring. Una fører en lang monolog om Lanzarote.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar